Kvenen Harald Hårfagre

Ole Kristian Jørgensen

( Sammenfatning fra en artikkel i Bergens tidende 29. desember 2011 av journalist Siri Økland, og fra boken «Norges tilblivelse» av Torgrim Titlestad)

Historikeren Snorre Sturlason skapte myten om at Harald Hårfagre samlet Norge. Det er riktig at han begynte på jobben, men det tok over 300 år før landet var samlet. Snorre skapte også myten om at alle virkelige konger i Norge kom fra Ynglingætta, som hadde sin rot på Åsgard hos Odin fra Kaukasus.

Parallelt med myten om Ynglingætta levde myten om Nor, Gor og Goe. Den er antakelig fra 600- tallet, og slår fast at det var kvenprinsen Nor som samlet Norge i et avgjørende slag ved Sognefjorden, og at landet er kalt opp etter han. Myten om Nor, Gor og Goe fins i to versjoner i «Flatøybok» som er en tekstsamling nedskrevet på norrønt språk av lærde munker og utgitt i 1387. Myten om Nor er trolig skrevet mellom 1190 og 1220 og inngår i sagaen om Orknøyene. Den er oversett til moderne norsk av Edvard Eikill i boken om «Harald Hårfagre» og i boken om «Norges tilblivelse» av professor Torgrim Titlestad 2007.

Her er en kortversjon av myten: (sammenfattet av OKJ)
«Rolf på Berget bodde på Dovre. Han var halvt jotne og halvt menneske, av gammel kongeslekt i Hedmark. En gang ved juletider sa faren hans, kong Svade; «No Rolf er du over 20 år og må finne deg et skikkelig kvinnfolk. Eg vill at du skal dra til Kvenland og fri til den vakre kongsdattera Gro, som er av jotneslekt»

Dette ble en lang og farlig reise for Rolf fordi Kvenland lå i nord-østlige del av dagens Finland, mot grensen til Russland. Rolf og hans menn går på ski, og de tar sikte på å være fremme til 14. januar da den norrøne julefeiringen begynner. Kong Torre og husfolket drikk mye, og merker ikke at Rolf og hans folk stikker av med kongsdatteren Goe. Da kong Torre oppdager at datteren er borte sender han sønnene Nor og Gor, med hver sin her på et par hundre menn etter Rolf. Gor drar sjøveien og leiter på alle øyer og strender, mens Nor dreg over Kjølen inn i Trøndelag, og han kom etter omveier til Sognefjorden. Der ble det et stort slag og mange menn fall, og da kong Sokne ble drept kapitulerte sogningene og landet lå derved åpent for kvenprinsen Nor.

Dette er første gang Norge var samlet til et rike. Nor inngår forlik med brurerøveren Rolf, og gifter seg med søsteren hans, Hodd. Etterkommerne til Nor og Hodd sprer seg over hele landet og blir opphavet til alle landes konger og stormannsslekter. Slektningene gir navn til og regjerer over hvert sitt fylke, mens Nor er overkonge, og slik ble hele norgesrike befolket.» (så langt sagnet).

Historikeren Torgrim Titlestad forteller i boken «Norges tilblivelse» videre om forholdet mellom jotne og folk flest og kongehusene. Harald Hårfagres mor, Ragnhild stammet direkte fra kvenslekten på Dovre mens faren, Halvdan Svarte visstnok var av Ynglingætta. Samene, eller finnene, var også sterkt med på den tiden. Den siste konen til Harald Hårfagre var samejente, henne som han vaktet over i flere år etter hennes død. Snorre sier ingen ting om myten om Nor, Gor og Goe, selv om han må ha kjent til den. Han fokuserer entydig på myten om Odin fordi den passer hans kristne tankeverden. Snorre var altså ikke bare historiker, men i høg grad politiker.

Det interessante ved disse mytene er at opphavet til Norge ble knytt til det ytterste høge nord, og ikke fra sør som hos Snorre (prof. Gro Steinsland UiO). Jeg vil føye til at det og er interessant at kvenene var et begrep så tidlig, men de må ikke forveksles med de som i dag blir kalt kvener. I henhold til finsk historie ble kvenene, som drev en stor handelsorganisasjon, fortrengt av Birkarlene som kom fra Karelen på 1200- til 1300- tallet.

Legg igjen en kommentar