Rokken

Av Laila

Ingen måtte røre rokken, – den var som ei hellig ku. Vi gjorde jo tapre forsøk på å lære oss å spinne, men det gikk heller dårlig. Så slike eksperiment måtte vi vente med til de voksne var bortreist, og vi hadde huset og rokken for oss sjøl. Ruth var jo eldst og hadde derfor lengst ansiennitet. Det var visst vanskelig, for tråden gikk ofte av. Ho ropte om hjelp, og jeg sprang med nye pinner til å tre tråden gjennom snella. Det rare var at ingen av oss kom på at ho kunne bruke den samme pinnen om igjen. Vel, vi er blitt fornuftigere med årene. Men jeg må tilføye at jeg lærte å spinne og kan det fremdeles.

Legg igjen en kommentar