Villgras-slåtta på Hakstein

Av Rolv Jørgensen Seternes

I et par år etter krigen hadde vi utslåtte på Hakstein. Øya vi bodde på fredssommeren 1945. «Utslått» betyr at man høsta gras i tilgjengelige utmarksområder.

Slåtta på Seternes var ikke så storveis. Selv om jorda blei godt gjødsla og stelt, blei det knapt med for. Årvisst måtte vi gi dyra tilleggsfor som bjørkeris, tang, tare og sist men ikke minst «løypning» som rett og slett besto av kokte fiskerygga, fiskehoda og utpå våren også kokt rognkjeks. De firbeinte syntes nok at menyen var ok, men fy flate for et slit det var for oss som gikk på to. På denne tida av året gikk faktisk mesteparten av dagen med til å skaffe for til dyra som sto på båsen. Drømmen var jo å ha så mye høy at behovet for alskens tilleggsfor kunne reduseres noe.

For å hjelpe på for’sankinga dreiv vi noen somre etter krigen med «utslåtte» på Hakstein. Graset blei frakta heim som rågras, for så å bli tørka på hesjer på Seternes. Selv om det hele var et slit uten like, syntes nok vi ungan at «operasjon utslått» også innebar både moro og spenning. Morsomheta besto i selve transporten ned til fjæra på Hakstein. Vi var jo ikke vant til anna morro enn den vi laga sjøl, men som actions kunne den sikkert måle seg med mye av kjøp-underholdninga nå til dags. Graset ble slått oppe på toppen av øya. Øverst oppe i de stupbratte liene i Skarvhollet og Lauklia. Kvikt ble graset rakt sammen og stappa i store «snørsekker», laga av grovt notlin. Når sekkene var fulle, kunne selve morroa begynne. Da ble nemlig sekkene, en etter en, rulla utfor fjellsida. Som flygende grastuer, hva de jo også var, kom de svære sekkene i rull og kast nedover mot stranda og havet. Vi ungan holdt pusten av spenning hver gang uhyret gikk inn for landing nærmest mulig der båten var. Jeg kan likevel ikke huske at en eineste sekk rulla lenger enn den skulle, og måtte berges tilbake fra havet. Rågras-slåtta på Hakstein var også på lengere sikt til lita velsigning. I mange år etterpå ble vi plaga av alt ugraset vi hadde frakta heim til Seternes, og som etter hvert dukka opp i enga der.

Slik rågrasslåtte hadde også foregått tidligere. Se Ruth’s «Minner fra tidlige barneår”

Legg igjen en kommentar