Væren

Av Laila

Så var det den gang rett etter krigen, at jeg jobbet på Skjervøy, og det var ventet en stor båt med sauer til utdeling. En på hver husstand. Pappa bad meg om assistanse, – de bodde da på Hakstein og var opptatt med husbygging. Jeg skulle få det ærefulle oppdrag å velge ut sauen. Jeg troppet opp på kaien, og det var bare å forsyne seg. Jeg fant den største ”sauen” og så vel for meg dens fremtid angående fruktbarhet på en utbrent øy. ”Sauen” ble plassert i fjøset til kjøpmann Evensen, hvor jeg jobbet, for overnatting. Stor ble min skuffelse dagen derpå, når fru Evensen hadde tatt den til nærmere undersøkelse. ”Du fant en flott vær, Laila”, sa ho. Gud for en skam! Oppvokst med sauekjøtt og heimestrikka sokker på bondebygda, – og så skjønte jeg ikke bedre. En ting lærte jeg: En skal ikke dømme etter utseendet!

Taskeby og Seternes

Av Laila Oppedal

Gammeltida

Store Taskeby heter bygda hvor min vugge stod. Egentlig har jeg aldri skjønt hvorfor den het så, for stedet er jo heller lite. Men det rare er at Taskeby har ikke forandret seg mye av utseende på disse 50 – 60 åra. Alt ble brent under krigen, men de fleste husene er bygget opp igjen på gamle tomter, – et par nye er kommet til. De gamle slitere er gått bort, og nye generasjoner har overtatt. Men fjellene og fjorden er som før.

Levemåten i min barndom var jordbruk og fiske. Det gjør meg så inderlig vondt å se alle de ustelte jordene nå til dags. Da går tankene tilbake til ”gammeltida” og våre forfedres slit for levebrødet.
Fortsett å lese «Taskeby og Seternes»

Barndomsminner

Av Georg

Det er ikke helt lett å skille mellom hva en er blitt fortalt og hva en selv husker fra sin tidlige barndom. Fra gammelhuset husker jeg ganske klart en episode hvor mine eldre brødre tok meg med opp på mørkloftet. Utsikten der oppe fra må ha gjort et sterkt inntrykk på en 3 – 4-åring. Jeg kunne se ned gjennom loftstrappa og like ned i stua. Barnevaktene fikk skjenn av far for å ha beveget seg på forbudt område og for manglende sikring av det lille geniet.

Den dagen redningsskøyta Storebrand kom forbi Seternes på vei til Taskeby, husker jeg godt. Jeg sto ute på trappa og vinket til folkene på den kvite og fine båten. Da den på returen stoppet på Seternes, ble det klart at vi som eneste familie skulle evakuere med redningsskøyta. Den tok oss med til Skipnes, Tinden i Vesterålen.
Fortsett å lese «Barndomsminner»

13. et lykketall

Siden Jenny blir 80 i dag må det jo være en lykkens dag! Høyt og tydelig utbasuneres et unisont GRATULERER med dagen!