Forfedre og stamfedre i Kvænangen

Av Ole Kristian Jørgensen 2005

Sirkastakka
Sirkastakka, husmannsplass til Nimenaiko

Forord

Våre fedre i Kvænangen stammer hovedsakelig fra kvener som innvandret på 1800-tallet, men en gren er samisk. I et forsøk på å samle trådene vil jeg nøste litt opp i forhistorien og skrive litt om livet i Kvænangen og hvordan befolkningen ble påvirket av presset utenfra.

Jeg har fått mye hjelp og støtte og fotografier fra flere i familien, men hvis noen skal trekkes fram må det bli Jan Egil Jakobsen i Tromsdalen, som har skaffet til veie hele slektsoversikten til Petter Seppola, og mye viktig data for den øvrige familien. Fotoet på framsiden, og flere andre bilder har jeg fått fra Ranveig Eriksen i Alta. Else og Laila har og bidratt med bilder. En ekstra takk til Jim, som har vært til stor hjelp, og kommet med mye stoff. Takk til dere alle.

Mye av informasjonen er hentet fra boken om ”Fjordfolket i Kvænangen” av Ivar Bjørkelund. Jeg har også plukket noe fra andre kilder. Se liste til slutt. Fortsett å lese «Forfedre og stamfedre i Kvænangen»

Velkommen til Seternesfesten 2007

Helgen 6.-8.juli er det igjen Seternesfest. Denne gangen skal vi feire 75 års jubileum og det er ventet at spesielt mange av slektas store og små vil delta. Vi kommer tilbake med et lite glimt fra årets store begivenhet senere.

JUL PÅ SETERNES I GAMLE DAGER

Av Roald M. Jørgensen til julen 2003

Julefeiringa var på 1930-40 tallet forberedt i tanke og arbeid lenge før slaktetida i oktober. Men i motsetning til i dag, skjedde det meste i det stille.
Når advent gikk inn og man begynte å telle dager, kunne en da som nå fornemme nervøs bekymring for ikke å få ferdig det som var tenkt til jul.

Det å lage jul i huset lå på mor sin ansvarsdel, men voksende døtre var uunnværlige medhjelpere.
Utenomhus var det karfolket som drog til det som trengtes, og alle fikk delta etter evne. . Ingen hadde hørt om at det skulle være noe galt med å sette store unger i arbeid.. Arbeid blir ingen sjuk av, sa ho mor, men det må skje med forstand.

 Nordlys Fortsett å lese «JUL PÅ SETERNES I GAMLE DAGER»

Krigsevakuering høsten 1944

Av Roald M. Jørgensen 1994
Høsten 1944 opplevdes som ekstra dyster og truende for folk i Finnmark og Nord Troms.

Etter de tyske armers tap og retrett fra frontene på Kola og Nord Finland, ble okkupasjonsmakta mer synlig nervøs og uberegnelig. Stadig var det razzia med endevending av hus og mulige gjemmesteder, uten forklaring på hva man håpet å finne. Vi visste de søkte etter radioutstyr og våpen som måtte være gjemt.
Tonen var fiendtlig og ytterst mistenksom. Fortsett å lese «Krigsevakuering høsten 1944»