Hjemmeside for Seternes Gård
Av Rolv med hjelp fra Gunvor og Jenny
I et hus med mye folk, var det mange hensyn som måtte kombineres, også når det gjaldt det daglige behovet for kaker til formiddags- eller ettermiddagskaffen.
Amanda’s svar på denne utfordringa var «skuffekake». Ei kake som kunne stekes i storform i stekeovnen, som kunne kombineres i smaken, og som sist men ikke minst, var ei kake med «mye mat» i.
Fortsett å lese «Amanda’s skuffekake»
Av Astrid Synnøve Eriksen
Mine første erindringer skriver seg ikke fra Seternes, men fra Skipnes i Vesterålen hvor jeg var evakuert sammen med søsken, mor og far. Jeg har et vagt minne om Josef Pedersen og hans butikk hvor Georg og jeg freidig stakk innom for å få ”havregryn og sukker uten penga”. Datidens snop, som for oss smakte bedre enn allverdens seigmenner og all annen tannpinmat som finnes i dag. Pedersen som var en gomodig mann, og snill mot oss ”husløse” stakk til oss godterier i ny og ne, og vi måtte jo spørre etter havregryn og sukker uten penger etter som vi jo slett ikke hadde penger til godterier, men det var jo en ærlig sak å spørre…….
Fortsett å lese «Barndomsminner fra Seternes»
Av Jenny Annie Nilssen
Når jeg nå går over 70 år tilbake i tida, føler jeg vel at minnet har bleka ut mange detaljer i det som jeg dengang opplevde som 3-4 åring. Det er vel også vanskelig å tidfeste de erindringene man sitter igjen med etter så lang tid, men jeg skriver det nå ned slik jeg husker det.
Fortsett å lese «Slik jeg minnes «gammeltida» på Seternes»
Av Ole Kristian
Småbruket Seternes på Kågøy i Skjervøy kommune eksisterte ikke som begrep før en gang i 1932. Inntil da ble plassen, av en eller annen grunn, kalt for «Ivarholet». Kanskje hadde en ved det navnet satt livet til i den forrykende havsjøen som oppstår der ved nordlig uvær.
Seternes var da skrinn utmark som til dels var overgrodd med bjørk og einer. Til den tid var det ingen som hadde sett sitt mon i å slå seg til her, hvis en ser bort fra folk fra Steinalderen, som det er funnet spor etter på stedet.
Fortsett å lese «Seternes – fra utmark til familieandelslag»