Innlegg

Publisert

Barndomsminner fra Seternes

Av Astrid Synnøve Eriksen

Mine første erindringer skriver seg ikke fra Seternes, men fra Skipnes i Vesterålen hvor jeg var evakuert sammen med søsken, mor og far. Jeg har et vagt minne om Josef Pedersen og hans butikk hvor Georg og jeg freidig stakk innom for å få ”havregryn og sukker uten penga”. Datidens snop, som for oss smakte bedre enn allverdens seigmenner og all annen tannpinmat som finnes i dag. Pedersen som var en gomodig mann, og snill mot oss ”husløse” stakk til oss godterier i ny og ne, og vi måtte jo spørre etter havregryn og sukker uten penger etter som vi jo slett ikke hadde penger til godterier, men det var jo en ærlig sak å spørre…….
Fortsett å lese «Barndomsminner fra Seternes»

Publisert

Seternes – fra utmark til familieandelslag

Av Ole Kristian

Småbruket Seternes på Kågøy i Skjervøy kommune eksisterte ikke som begrep før en gang i 1932. Inntil da ble plassen, av en eller annen grunn, kalt for «Ivarholet». Kanskje hadde en ved det navnet satt livet til i den forrykende havsjøen som oppstår der ved nordlig uvær.

Seternes var da skrinn utmark som til dels var overgrodd med bjørk og einer. Til den tid var det ingen som hadde sett sitt mon i å slå seg til her, hvis en ser bort fra folk fra Steinalderen, som det er funnet spor etter på stedet.
Fortsett å lese «Seternes – fra utmark til familieandelslag»

Publisert

Hakstein

Av Ole Kristian

Det må ha vært først i juni 1945, hjemkomsten og første landkjenning. Detaljene husker jeg ikke klart, det har sannsynligvis sammenheng med at vi unger sov da båten ankret opp tidlig på morgenen.

Øra, den gråhvite fiskeskøyta fra Øksnes i Vesterålen hadde antakelig gått Kågsundet, ettersom jeg ikke kan huske at vi så det nedbrente Seternes. Vi stoppet i hvert fall ikke der.

Jeg tror det var første gangen jeg virkelig var på land på Hakstein. Rundt øya hadde vi vært mange ganger når vi fisket etter småsei, kanskje noen småturer i fjæra, men oppe med hytta var vi aldri.

Nå skulle vi bo på Hakstein fordi hytten der var en av få bygninger i Nord- Troms, utenom Skjervøy, som ikke ble brent da tyskerne trakk seg til bake i 1944-55.
Fortsett å lese «Hakstein»